Johanna Mo: Skyggeliljen (Krim)

Fra forlaget: "Jenny kommer hjem til Öland og oppdager at huset er tomt. Har ektemannen Thomas og deres 14 måneder gamle sønn Hugo forsvunnet frivillig eller ikke? Hanna Duncker og Kalmarpolitiet kastes inn i en etterforskning som avdekker mange hemmeligheter. En voksen datter er ikke det eneste Thomas har skjult for kona. Da Thomas blir funnet død, stiller hele øya opp for å finne lille Hugo, før det er for sent.Hanna strever samtidig med ubesvarte spørsmål fra fortiden. Hva skjedde egentlig for 16 år siden, da faren ble dømt for drap? Noen gjør alt for at hun ikke skal finne sannheten. Skyggeliljen er andre del i Öland-serien, en serie om å leve i skyggen av forbrytelser og om de ubrytelige båndene til hjemstedet"

Jeg las den første boka i denne serien, Nattsangeren, og likte den godt. Eneste minus var at den var så lang. Denne er også over 400 sider,  noe jeg mener er i lengste laget.  Det er en kunst å komprimere!

Vi leser om to parallelle saker i denne romanen. Jennys søken etter sannheten om sin far, og letingen etter lille Hugo. Jenny klarer aldri å slippe tankene på hva som lå bak farens misgjerning. Nå er faren død, men hun klarer ikke å legge saka bak seg. Og omgivelsene på Øland minner henne stadig på dette. 

En intensiv leting etter gutten er satt i verk. Er han i live? Gjennom tilbakeblikk  følger vi  Thomas gjennom de siste dagene og ser hva som førte til at han ble myrdet. Men det er ikke enkelt å nøste seg fram til hva som er sant, for her er det mange hemmeligheter og løgner.

Romanen er levende og vakkert skrevet. Her er mange psykologiske drivkrefter. Hanna er en erfaren politietterforsker, med forståele for både gjerningsmann og offer. Hun er usikker i forhold til egne følelser, da det er mye mørke i henne etter det som har skjedd. Men hennes egen mor sa at det vakre til og med kan vokse i skyggen, noe hun bærer med seg. 

Ser fram til mer krim fra Johanna Mo.

Aschehoug
2022
408 sider
Oversatt av Lene Stokseth
Lånt på biblioteket