"Grusomt og hjerteskjærende psykologisk drama fra kanadisk debutant. Når Blythe får sitt første barn, Violet, er hun fra seg av lykke og prøver å være en mye bedre mor enn sin egen.
Sakte, men sikkert kommer de ubehagelige tankene krypende. Det må være noe galt med Violet, hun oppfører seg ikke som andre barn. Mannen hennes skjønner ikke hva hun mener, han ser ingen feil ved Violet. Blythe begynner å tvile på seg selv og sin egen tilregnelighet.
Etter noen år blir Sam født, og morsrollen faller perfekt på plass. Kanskje er det lettere å knytte seg til sitt andre barn? Kanskje hun stresset for mye med rollen første gang? Men i et dramatisk øyeblikk som blir livsendrende for dem alle, er Blythe nødt til å se sannheten i øynene.Mitt kalde hjerte er en besettende thriller om hva vi skylder våre barn, og hvordan det føles når mødre ikke blir trodd. Romanen setter spørsmålstegn ved alt du trodde du visste om morskap."
Jeg visste ikke hva jeg gikk til da jeg begynte å lese denne boka. Men jeg ble fanget fra første side, og slapp den nesten ikke. Her vet du ikke helt hva du skal tro. Det å føde et barn, gleden før og etterpå, er beskrevet så fantastisk gripende, at den som har opplevd det bare blir satt ut. Foreldrelivet på godt og ondt etter en barnefødsel, alle tankene om hva barnet arver fra far og mor. Her har forfatteren fått med seg nyanser og uro på en utrolig innlevende måte. Og skrekken og gruen når en ser at ikke alt er som en ønsker og tror, er fengslende beskrevet. Røper ikke mer, les sjøl!
Av en eller annen grunn fikk jeg assosiasjoner til Doris Lessings roman Det femte barnet, sjøl om ingenting i handlingen ligner. Men den boka har jeg aldri glemt, og jeg tror også denne vil sitte i meg lenge, lenge. Anbefales.
Gyldendal
2021
346 sider
Overstt av Jan Chr. Næss
Lånt på biblioteket
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar