lørdag 16. juli 2022

Tommi Kinnunen: Ingen anger (Finsk roman)

Denne boka er en beretning om fem finske kvinner som velger å bli med tyske soldater inn i Norge når den tyske hæren trekker seg tilbake i 1944.  De arbeider i leirene, er sykeplerer eller bare kjærester med de tyske soldatene. Når krigen slutter i 1945. blir de behandlet som tyskertøser, snauklipte og sendt til en fangeleir i Tromsø. Så settes de på frifot, og de fem kvinnene må gå til fots tilbake til Finland. De vet ikke hva som venter dem hjemme. Vi følger dem gjennom ensomt. øde lanskap og skoger, der de må slite for å klare seg. Lange dagsmarsjer i kulde og regn, uten å møte mange andre mennesker. Og de få de møter trekker seg raskt tilbake når de ser de snauklipte kvinnene.  Vi vet lite om hver enkelt av dem. De snakker ikke mye sammen, og etter hvert som de nærmer seg hjemstedene i Finland, etter å ha gått i mer enn 600 km, avslutter de turen uten å ta mye avskjed. En uendelighet i elendighet.

Dette ble for meg en noe langtekkelig historie, der jeg savnet mer informasjon om hvem kvinnene var. Hva som var bakgrunnen deres, hvor de kom fra, hva førte til at de ble med tyskerne. Hvem som var familien hjemme, hvilke forventninger de har til framtida.  Jeg opplever under lesingenr at det er konflikt mellom de fem, kanskje på grunn av årsaken til at de dro fra hjemstedet. Men det blir litt for lite samhandling mellom de fem, som etter hvert blir til fire.

Kinnunen har vært en god karkterforfatter i de tidligere romanen sine, så jeg ble som sagt noe skuffet. Her blir det mest skog, frossen natur og milevis med slit og vandring. Men likevel en historie som griper en, da dette er en del av krigshistorien som berører kvinner.



Pax forlag
2022
286 sider
Overstt av Turid Farbregd
Lånt på biblioteket


1 kommentar:

  1. Jeg likte nok denne boka bedre enn deg, men ser og skjønner hva du mener med at bakgrunnen deres kunne kommet bedre fra osv. Tematikken om at det var så mange finske kvinner i Norge under krigen var ukjent for meg og jeg synes han skildret historien på en følsom og fin måte, ikke dokumentarisk. Det likte jeg likte var fellesskapet og hvordan det endret seg, under veis.

    SvarSlett