Ketil Bjørnstad: Båt på fjorden (Dikt)

I disse diktene beskriver forfatter og musiker Bjørnstad opplevelser fra livet på vei inn i alderdommen. Her er minner, her er følelser om glede, usikkerhet, famling og skuffelser, tanker om det som skjer i verden rundt oss. Vakre dikt som får meg til å tenke på musikken han utfører og beskriver i sine romaner. Jeg ble både glad og sorgfull da jeg las disse diktene. Ønsker du å lese dikt som er både "enkle" og lettleste, men dype og sterke, les Bjørnstads. 

Jeg velger to dikt som begge rørte meg sterkt:

Den natten

Den natten du druknet
var fjorden helt stille

Alt dere ville

var å komme trygt hjem

Noen trodde de så en stokk i vannet

Bremset raskt, og båten tippet

snuten vippet og tok inn sjø

Noen skulle dø

Du kom fra andre siden av kloden

Du hadde reist så langt

for å oppleve dette

Dine venner klamret seg til båten

De ropte inn mot land

Ville noen høre?

Du visste hva du måtte gjøre

Svømme, svømme

Livet fantes der inne

Bare femti meter borte

Du forsvant i alt det sorte

Fjorden helt stille

Og alt du ville

var å leve mer

Mer! Mer! En stemme i mørket 

nesten ved land

Tre minutter

Tre minutter tar det

fra man tror at Dvoraks konsert

for cello og orkester

er slutt, til den virkelig 

er slutt

Tre minutter

som aldri før i Dvoraks musikk

Endringens linjer, visshetens diminuendo

etter alt som var levet, og alt som var tapt

Å kjære, måtte også alderdommen bli slik 

Tre minutter hvor livet åpnet seg igjen

som i ungdommen den gangen

da alt var mulig

Ja, måtte vi skilles slik, min venn

Måtte også døden sette seg ned og lytte

forvirret og betatt

som om den,  i et uventet øyeblikk

følte seg overflødig

Tre minutter,  min kjære

Som aldri før mellom oss.

Til slutten ble brutt

Til den virkelig var slutt

Aschehog
2021
108 sider,
Lånt på biblioteket