I september ønsker Artemisia at vi skal lese dikt fra etterkrigstiden. Jhttps://artemisiasverden.blogspot.com/p/diktsirkel-2021.html
Jeg valgte likevel å ta fram boka.. Dikt fra krigsårene, Vi overlever alt, av Arnulf Øverland. Jeg fant denne boka i en brukthandel i byen, og ble veldig glad for den. En ukjent samling for meg, men jeg likte den så godt at jeg har lyst til å trekke den fram nå.
Disse diktene er stort sett skrevet under krigen, delvis mens forfatteren var i fangenskap. Først på enecelle i Møllergaten, og senere i Bergen-Belsen. Da han satt tre år i Sachsenhausen, var han så godt påpasset, at han kun fikk skrevet et par prekener og sangtekster for andre innsatte. Øverland sier selv at diktene nok ikke er på høyde med de som er skrevet i rolige og lykkelige tider, men han sier at det ikke er unnskyldninger for et dårlig dikt. Han har ønsket å være en tjener og en tolk for de som ikke fant ord selv, en tjener for Norge.
Jeg har valgt et dikt fra samlingen, skrevet i 1940. Det kommer fram en tydelig indignasjon, et raseri, en kampvilje i diktene. Og en sterk tro og håp for at vi overlever. Jeg fikk tanker om krigen i Ukraina mens jeg las. Invasjon av en annen nasjon, som kommer for å "hjelpe". Som Øverland sier det: "Hjelpe oss var det de ville, Det har vi ikke forstått . Vi synes, vi hadde det tålelig godt, og har det temmelig ille."
Vi overlever alt
Vi eide ikke sverd!
Vi trodde mer på freden,
En fantastisk dikter og et flott dikt fra samlingen har du valgt deg. Det passer like så godt i dagens verden. Takk :)
SvarSlettTakk for fint bidrag:) Jeg er ikke streng, så fra krigen får gå, særlig når det er Arnulf Øverland:)
SvarSlett