Arnulf Øverland: Vi overlever alt (Artemisias diktutfordring september 2022)

I september ønsker Artemisia at vi skal lese dikt fra etterkrigstiden. Jhttps://artemisiasverden.blogspot.com/p/diktsirkel-2021.html

Jeg valgte likevel å ta fram boka.. Dikt fra krigsårene, Vi overlever alt, av Arnulf Øverland. Jeg fant denne boka i en brukthandel i byen, og ble veldig glad for den. En ukjent samling for meg, men jeg likte den så godt at jeg har lyst til å trekke den fram nå. 

Disse diktene er stort sett skrevet under krigen, delvis mens forfatteren var i fangenskap. Først på enecelle i Møllergaten, og senere i Bergen-Belsen. Da han satt tre år i Sachsenhausen, var han så godt påpasset, at han kun fikk skrevet et par prekener og sangtekster for andre innsatte. Øverland sier selv at diktene nok ikke er på høyde med de som er skrevet i rolige og lykkelige tider, men han sier at det ikke er unnskyldninger for et dårlig dikt.  Han har ønsket å være en tjener og en tolk for de som ikke fant ord selv, en tjener for Norge.

Jeg har valgt et dikt fra samlingen, skrevet i 1940.  Det kommer fram en tydelig indignasjon, et raseri, en kampvilje i diktene. Og en sterk tro og håp for at vi overlever.  Jeg fikk tanker om krigen i Ukraina mens jeg las. Invasjon av en annen nasjon, som kommer for å "hjelpe".  Som Øverland sier det: "Hjelpe oss var det de ville, Det har vi ikke forstått . Vi synes, vi hadde det tålelig godt, og har det temmelig ille."

Vi overlever alt
Vi eide ikke sverd!
Vi trodde mer på freden, 

fornuften, arbeidsgleden,

på selve livets verd!

Vi trodde ikke drap og brand

i lengden gavnet noget land.

Vi trodde på en seier

for rettsinn og fosrtand.

Vi hadde ikke skjold.

Vi kjente ingen fare;

vi hadde venner bare.

Da blev vi tatt med vold!

Det hendte plutselig en natt,

vi vknet og vårt land var tatt.

Vi hadde bare venner,

nu stod vi helt forlatt!

Små, spredte flokker stred

mot panserdivisjoner, 

mot lufens legioner,

til de blev valset ned!

Hver bonde, hver arbeidergutt,

han vet, at blir hans vilje brutt

har livet ingen mening.

Da er det hele slutt!

Til frihet er vi vant!

En mann kan bære lenker;

det han i taushet tenker,

blir ikke mindre sant!

Det har vi heller aldri sett,

at urett plutselig blir rett,

og politi forbyr oss

å bruke folkevett!

Vårt folk gir aldri tapt!

I nød blir hjertet prøvet

og navnløs dåd blir øvet.

Påny blir samhold skapt.

I bygd og by, på øy og grend,

er hver mann nabo, frende, venn;

gir hverandre hånden:

vi sees snart igjen.

Om mange av oss falt,

og flere følger efter,

så har vi inde krefter:

Vi overlever alt!

Vi har en hellig seierstro,

den gir oss tålsomhet og ro:

Vi vet at ånd er evig,

og liv vil alltid gro.

Aschehoug

1945

134 sider

Egen bokhylle