Astrid Sæther: I skyggen av Ibsen. 2022. Sakprosa.

I dag legger jeg ut på Astrid Tereses blogg, Smakebit på søndag, hele omtalen av denne boka. Da Ibsen er den store forfatteren som alle kjenner, syns jeg denne boka kan være av interesse her. https://www.astridterese.no/2022/09/25/smakebit-mythos/ 

 
"Slutten av 1800-tallet: En aldrende Henrik Ibsen, på høyden av sin karriere, og fire unge kvinner. Dette er historier om forelskelse, makt og begjær i et Europa i endring.Hvem var de fire unge kvinnene som Henrik Ibsen i løpet av ti år - fra 1889 til 1899 - ble heftig forelsket og dypt engasjert i? Han kalte dem sine «prinsesser», og forholdet til den ene ble avløst av forholdet til en ny. De het Emilie Bardach, Helene Raff, Hildur Andersen og Rosa von Fitinghoff, og kom fra fire store byer i Europa: Wien, München, Kristiania og Stockholm.

Den aldrende Ibsen var på 1890-tallet en slags superstjerne innen kunst- og teaterverdenen; han var berømt, rik og fetert, og dessuten kjent som en stor forkjemper for kvinners frihet og selvstendighet. De unge kvinnene falt for Ibsen, og brevvekslingen og dagbøkene deres dokumenterer sterke historier om begjær og makt, men også om dikterens kyniske behov for nye erfaringer med kvinner, i kunstens tjeneste. Kvinnenes liv kom til å endre seg dramatisk etter møtet med kunstneren.

Ibsen-forsker Astrid Sæther har lest kvinnenes livshistorier fra deres vinkel og satt dem inn i samtiden. Hun tar et oppgjør med tidligere Ibsen-biografer som har tegnet bilder av kvinnene som alt fra rovdyr og fristerinner til opphøyde muser. Denne boken forteller en annen historie."

Starter med en usakelig kommentar: Etter å ha lest denne boka lurer jeg først og fremst på hva som fikk unge jenter til å falle for den aldrende Ibsen! Han måtte ha en spesiell utstråling, godt skjult, sier jeg. 

Men over til det mer seriøse. Interessant lesing. Skjønner at flere har tatt for deg disse forholdene mellom unge damer og den store forfatteren. De fire damene i midten av tyveårne hadde noe felles, de var svært kunstinteresserte og veldannede. De hadde kunnskaper om Ibsens litteratur. De var alle aktive og kreative, og ble trukket inn i Ibsens liv med liv og sjel. Men ikke så lenge, for han "kvittet" seg med dem, hardt og brutalt, etter hvert.

Astrid Sæther tenker at Ibsen brukte dem aktivt i sin diktning, de var en del av nødvendigheten for å skapelsen av hans kvinneskikkelser. Det er i den tida blant anna Hedda Gabler, Byggmester Solness, Lille Eyolf og John Gabriel Borchman blir til. Som i de fleste skuespill av Ibsen er det sterke og interessante kvinner i disse.  Men uansett om de fire kvinnene ble brukt som modeller eller ikke, hadde de også utbytte av forholdet, da de fortsatte å utvikle sine kreative egenskaper etter at det var slutt. Og de levde egne liv, uten å stifte familie. "De beholdt en verdighet og integritet", som forfatteren sier.

Fin lesning, koste meg

Aschehoug

2022

262 sider

Lånt på biblioteket