Matias Faldbakken: Stakkar 2022 Roman

En gang for ikke lenge siden kom et barn, stakkar, krypende ut fra skogen. Ungen kløv opp grøftekanten og begynte å lunte på måfå bortetter grusveien. Det var et sørgelig skue.
Denne ungen var ustelt og fæl. Håret lå i pølser. Pannen vred seg. Et skremt blikk stakk ut, øynene virret over to skorpete nesehull. Leppene var stive og blå og halsen alt for tynn. Rundt overkroppen slang en lang klut eller fillete vest, og nedenfor stavret to spinkle ben med kneledd bredere enn både legg og lår. Ungen var uskodd. De overdimensjonerte føttene liknet våte raggsokker. Knokene på den ene hånden støtte nå og da i bakken. Og inntil ribbena klemte den spede, krumme figuren en slitt mappe, kanskje en konvolutt, som om et dyr kom ut fra skogholtet med en beskjed.

Oscar er en nitten år gammel dreng på en gård, der har han vært siden han var guttunge. Han har hatt en vanskelig barndom, men får kost og losji på gården. Han er en alvorlig, hardarbeidende gutt. Det er han som oppdager den ustelte figuren, like mye dyr som menneske, og klarer å fange den. Etter vask og stell viser det seg å være en jente, i tolvårsladeren. Men senere, da hun "vokser" og strekker seg fort, mener legene at hun må være nærmere tjue år. Oscar får anvaret for jenta i hverdagen, noe som ikke bare er enkelt. En dag må de flykte fra gården.

Dette var virkelig en annerledes roman. Det handler om synet på mennesker som ikke passer inn, noe verken "guten" Oscar eller jenta gjør. Og her er det kulturkollisjoner og utnytting av de som faller utenfor. En absolutt velskrevet roman som er både spennende og vågal, rørende og vakker. Jeg likte denne romanen veldig godt, nettopp på grunn av at den stikker seg ut med en utrolig rar historie, et eventyr som likeså godt kan være virkelighet. Og så gir den noe å tenke over.

Oktober forlag
2022
183 sider
Lånt på biblioteket