Annie Ernaux: Jeg er fortsatt her inne i mørket 2023 Roman

 "Nobelprismottaker Annie Ernaux' dagbok om morens siste år. Da moren får alzheimer, begynner Annie Ernaux å skrive dagbok: om møtene med moren, om de uforståelige tingene hun gjør, om hvordan hun forandrer seg fra dag til dag. Gradvis endrer forholdet deres seg. Moren blir som et barn, og Annie må innta omsorgsrollen - en rolle hun verken makter eller ønsker å ha. Jeg er fortsatt her inne i mørket er en umiddelbar og rå tekst om sorg, tap og kjærlighet. I en skarp, ufiltrert prosa skildrer Annie Ernaux en av vår tids mest ubarmhjertige sykdommer, og viser hvor vondt det kan være å miste en mor selv som voksen."

Denne siste romanen fra Ernaux, bygger på dagboknotater fra en tidsperiode fra moren blir dement, fram til hennes død et par år senere. Etter en periode der hun stadig ble sykere, blir hun lagt inn på geriatrisk avdeling i 1984, der hun blir til hun dør i 1986. Dagboknotatene begynner i 1983, hun bor da hjemme hos datteren. "Jeg fant et brev hun hadde begynt på: "Kjære Paulette, jeg er fortsatt her inne i mørket." Nå klarer hun ikke å skrive lenger. Det er som om ordene tilhører en annen kvinne. Det var for en måned siden."

Dagboken viser Ernaux sine tanker og følelser når hun ser morens raske forfall. Hun får tanker tilbake til barndommen, og ser at rollene er byttet om. Nå er det hun som steller moren, grer håret, klipper neglene.

På hjemmet, der forholdene ikke virker særlig gode, tisser de gamle på gulvet, de snakker over seg, de finner ikke gebissen sine, brillene sine, de venter på noe, uten å vite hva. Forfallet er stygt. Moren forfaller og datteren kjenner avsky blandet med sorg.

Det er ikke en oppløftende bok å lese. Det har vært mye i media i det siste om demens. Mange har skrevet om hvor vondt det er å miste en kjær som blir borte, lenge før døden kommer. Ernaux blir en av mange som formidler dette, direkte via dagboka. Hun har ikke endret noe, det er en upolert fortelling, i motvekt til roman hun skrev om moren noen år tidligere, like etter at moren døde, Far/En Kvinne. I Jeg er fortsatt her inne i mørket kommer hun nærmere moren enn hun hadde trodd, og savnet etter henne er større enn forventet.  Et fint tilskudd til litteraturen om demens og tap.

Gyldendal
2023
103 sider
Lånt på biblioteket