Hamsuns Victoria på kino

I går kveld var jeg på kino i Bodø, sammen med min datter. Norgespremiere på filmen "Victoria", bygd på Hamsuns bok med samme navn. Norsk drama regissert av Torun Lian.
Av Hamsuns bøker er det "Markens grøde" og "Victoria" jeg liker best. Det er mange år siden jeg leste boka, men husker en nydelig kjærlighetshistorie, men med trist utgang. Jeg så fram til å se filmen, og jeg ble ikke skuffet.

Victoria, den barnslige og litt lunefulle godseierdatteren, spilt av Iben Akerlie, forelsker seg i møllersønnen Johannes, spilt av Jacob Oftebro.
Johannes  og Victoria leker sammen som små, men klasseforskjellen fører til at de senere bare treffes sporadisk. Etter hvert drar Johannes  ut i verden og opparbeider seg anerkjennelse som forfatter.Han omgås en gjeng bohemer som diskuterer kunst og litteratur, og han er høyt beundret i disse kretsene. Men han er likevel ikke akseptert som annet enn møllersønnen i hjembygda. Godseieren drikker mye, gambler og står på falittens rand, han må få inn friske midler. Da er Otto, en intetsigende rik løytnant en aktuell redningsmann, og Victoria presses til å forlove seg og senere gifte seg med han. Hun godtar dette med stor sorg, da kjærligheten til Johannes er størst.
Skuespillet i filmen ble for meg stort sett ekte og riktig.  Iben Akerlie og Jakob Oftebro spiller slik at du tror på kjærligheten deres.  De må for all del ikke vise sin kjærlighet utad, men når de møtes ser vi det sitre og bevre mellom dem. De kjemper for å ikke gi etter for begjær og sterke føleser. Og når adskillelse og sorg overtar, ser vi skuffelsen og bitterheten. Særlig er Oftebro glimrende her syns jeg. Iben Akerlie er yndig og sensuell, og spiller ut den naive, unge Victora med overbevisning.

Miljøet passer godt inn, nydelige bilder av skog og natur er gode kulisser for følesene til Victoria og Johannes. Ikke minst er scenen der de to er små, og Johannes bærer Victoria rundt i skogen, alldeles nydelig.

Jeg satt ikke og så på filmen med kritisk blikk, da jeg ønsket å oppleve Hamsuns sterke kjærlighetsfortelling, slik jeg husket den. Og ut fra disse kriteriene fikk jeg en fin opplevelse. Skal foressten ta fram bok og lese den om igjen nå.

 

Mari Lindbäck: Kom hjem

Mari Lindbäck var en hittil ukjent forfatter for meg, men da jeg nå har lest romanen Kom Hjem ble det et interessant bekjentskap. Romanen handler om Lisbeth, en ung jente som mer eller mindre er blitt overlatt til seg selv i ung alder. Foreldrene er skilt, far har flyttet nordover sammen med lillesøster. Lisbeth har bodd sammen med mamma, en smågal eventyrlysten og alternmativ lærer, som nå  flagrer rundt i verden for å finne seg sjøl. Lisbeth dropper ut fra skolen og møter "svensken". Han blir en slags farsfigur for Lisbeth, og hun leverer pakker for han, noe hun tjener penger på.  Hun vet godt hva pakkene inneholder, uten at dette berører henne. En gang har hun fått en katt av en nabo som skal flytte. Katten betyr mer for henne enn hun aner, for da den blir borte, er det som om hun mister grepet på sin egen tilværelse. "Tryggheten" med svensken vakler, hun prøver å stå på egne ben sammen med Nolan, en ung gutt som driver i samme "bransje"som svensken.

Dette er en trist historie om en ung jente som ikke har fått grepet på eget liv. Hun har fått lite  grensesetting og kjærlighet i oppveksten, og sjøl om mamma gang på gang sier at hun elsker henne, svikter hun like ofte. Kapitlet som handler om Lisbeths reise fot å treffe mamma i Thailand er rørende og sterkt.
Lindbäck bruker et enkelt og litt naivt språk. Dette passer godt, da bokens hovedperson Lisbeth er fortellern. En roman om hvor lett det er å bli dradd med inn noe som virker forlokkende og enkelt, men som etter hvert tar overhånd slik at en mister grepet, en tilværelse der løgn, bedrag og vold er hverdagen.
En bok som passer for ungdom og voksne.

Tiden Norsk Forlag

Mitt tematips. Mino Aquiles Portoguesa.

 

Bokbloggeir kommer hver uke med et nytt tema som vi kan henge oss på. Denne uka er det Verdens herligste romanfigur.

 

 

Den første forfatteren som slo meg var Gert Nygårdshaug, som har noen utrolig spennende og artige bøker. Han har skrevet en trilogi som var både gripende og spennende, og fantastisk fascinerende.   Den består av bøkene:
Mengele Zoo
Himmeltreets muligheter
Afodites basseng

Og min fabelaktige helt ble Mino Aquiles Portoguesa fra Sør Amerikas regnskoger. Han er hovedpersonen i Mengele Zoo, men dukker også opp i de andre bøkene. På grunn av en katastrofe i landsbyen blir han eneste overlevende, men som målrettet og intelligent, blant annet ekspert på sommerfugler, og av erfaring fra oppveksten i jungelen, klarer han seg. Men han er også en terrorist, på vegne av jorda og miljøet. Så her blir terroristen din klare favoritt. Du blir konfrontert med hvilke verdier som skal prioriteres, og Mino ble for meg en stor helt da jeg leste bøkene. Om jeg kan kalle han en "herlig romanfigur" kan nok diskuteres, men likevel!

Og når jeg først er inne på Nygårdsahaug må jeg nevne boka Chimera, der det også er en flott romanfigur., Carl Ivar Lyngvin. Denne boka har jeg skrevet om på bloggen min sist år. Chimera

Kappadokia - et eventyr utenom boka

Uforglemmelige dager i Tyrkia, fra 20 grader ved Middelhavet til minusgrader i høylandet. Herlige kontraster - i et eventyrlandskap fra Tusen og en natt!

Boken på vent: Xinran om Tibet

Da er jeg tilbake på bloggen etter en ukes fravær. Har hatt en fantastisk opplevelsesrik tur til Tyrkia, der vi startet og avsluttet i Antalya,. men var 3 døgn i Kappadokia, som ligger på ca. 1300 m. På turen oppover møtte vi kraftig snøfall og snødrev, og biler med sommerdekk sto i veikanten over alt. Vi var glad for å ha en dyktig sjåfør som fraktet oss vel fram til utrolige Kappadokia. Temperaturen lå på 0 - 6 grader mens vi var der, så det var godt å få et døgn med 20 grader nede i Antalya før vi dro hjem.

 

Men over til boka på vent. Der er lista lang nå, men jeg velger å trekke fram den boka vi skal lese i bokklubben vår nå: Xinran: Himmelgraven.

Vi leser ofte romaner fra fremmede miljøer, og Tibet har vilite kjennskap til. Derfor gleder jeg meg til å lese denne boka.
Romanen er bygget over en sann historie. Forfatteren traff Shu Wen i Kina, og det er hennes 30 år lange vandring i Tibet vi hører om.
Handlingen begynner i 1958 da Shu Wen og Kejun er nygifte medisinstudenter. Kommunismen er ny og preget av håp og entusiasme. Kejun lar seg verve som militærlege og drar sammen med kinesiske tropper til Tibet. Ikke lang tid etterpå får Shu Wen beskjed om at han er død i kamp.
Nå starter Shu Wen sin reise for å finne ut om det virkelig er mannen hennes som er død. Det høres ut som en spennende reise , og jeg ser fram til å lese hva som skjer videre.