Mons Kallentoft: Se meg falle (Krim)

 Som vanlig presenterer Kallentoft en velskrevet og utrolig spennende krim. Tidligere har jeg lest flere av bøkene der Malin Fors er hovedpersonen. Denne er noe nytt.

16 år gamle Emme Kristina Blanck har mast seg til en Mallorcatur sammen med to venninner, og foreldrene gir til slutt etter. Men så blir hun borte. Faren var den siste som fikk melding fra henne. En fotomelding der hun fleiper med balcooning, og avslutter med U watch med dad, me do da jump. Så hører ingen fra henne.

Tim Blanck klarer ikke å innfinne seg med at hun er borte, og drar til Mallorca for å lete etter henne. 

Det blir skilsmisse, og han bosetter seg i Spania, der han jobber som privatetterforsker for å livnære seg. Oppdragene er som regel utrosskapssaker, og en dag får han en sak der han skal finne ut om kona til en søkkrik forretningsmann er utro. De viser seg at denne saka fører han inn i et miljø der det kan finnes spor etter datteren Emme. Et tøft og brutalt miljø, som blir livsfarlig etter hvert.  

Det er mye veksling att og fram i tid, og til tider noe vanskelig å følge med, slik at jeg holdt på å gi opp en stund. Vi får innspill fra ekskona Rebecka og hennes nye liv i Stockholm, og små input fra Emme, som viser litt av hennes opplevelser. Men det er i hovedsak Tim vi følger gjennom hele romanen. Jeg fant etter hvert ut av systemet, og er veldig glad for at jeg fortsatte å lese. 

Kallentoft klarer å gå inn i personene slik at vi kommer på innsida, noe som gir historien et sterkt pluss. For her er det mye råskap, korrupsjon, sex og drap.  

Han har en egen skrivestil som gjør at leseren trekkes inn i handlingen på en uforklarlig måte. Beskrivelsen av den klebrige varmen, luktene og følelsene supplerer spenningen på en fin måte. 

Kunne likevel ønskt meg en noe forkortet versjon, uten at det vill tatt bort spenningen. For det ble mange detaljer og mange personer å forholde seg til.

Goliat forlag
2020
404 sider
Oversatt av Anlaug Lia
Lånt på biblioteket

To adventsbøker, Magisk jul (Adventskalender) og Adventsstjernen.

Jeg fikk ikke lest ferdig disse før jul, så det ble nyttårsbøker. 

Bjørg Thorhallsdottir: Magisk jul 

Denne ble gitt ut i 2017. Pich forlag.

Det er en slags adventskalender, der hver dag i adventstiden gir tips til en aktivitet. Den 1.desember skal du stikke 24 nellikspiker i en appelsin, og kjenne på lukter. Lukten av jul. Så kommer første del av Bjørgs juleeventyr. 2.desember skal du lage din egen spilleliste over musikk du liker. Denne må også inneholde julesanger. Og dagens samtale går om hva som gjør deg glad, før andre del av juleeventyret kommer. Sånn fortsetter det dag for dag i adventstida. En nydelig måte å samle familien på, en koselig adventskalender som ikke koster mer enn prisen på boka. Noen aktiviteter krever litt utstyr, så lurt å ordne dette kvelden før. 

Jeg likte denne adventsboka, som gjerne kan brukes flere år. Forfatteren sjøl har illustrert boka, med sine kjente figurer og symboler.

Simon Stranger: Adventsstjernen

Boka er fra 2020. Aschehoug forlag.

En vakker og varm adventshistorie om Stella på 11 år som mister moren sin for ett år siden. Hun er ensom og trist. Tilfeldigheter fører til at hun møter flyktningegutten Yousef på 17 år fra Palestina. Han har flyktet fra asylmottaket og gjemmer seg på låven. Stellas pappa er politi, og leter etter han. En historie om hemmeligheter, flukt og hjemløshet, men også vennskap, hjertevarme og tilhørighet.

I begynnelsen av hvert kapittel er det små innledninger om universet, livet, og verden. Stellas mamma jobbet med å observere stjernene og sola, og vi blir på en måte kjent med henne gjennom disse innspillene. 

Stranger skriver så levende og godt, og fortellingen er tidsaktuell og riktig. En adventsbok som kan bli et fint supplement til samtaler med barna om den verdenen vi lever i. Det finnes mennesker med sorg, nød og behov for hjelp hele tiden, og nettopp i den tida vi gleder oss til en fredelig jul sammen med familien er det viktig å tenke over dette. 

Boka er rikt og nydelig illustrert av palestinske Shwan Dler Qaradaki.

Elena Ferrante: Dei vaksnes løgnaktige liv (Roman)

"Ungjenta og einebarnet Giovanna får livet snudd på hovudet den dagen ho overhøyrer far sin, som ho elskar så høgt, seie at han synest ho er stygg. Denne vesle augneblinken er starten på den første av mange oppdagingar Giovanna gjer, som får grunnmuren i den trygge heimen til å smuldre. Foreldra er ikkje dei ho trur dei er, og ho lærer på den harde måten kva det vil seie å vere vaksen."

Som vanleg skriv Ferrante om kvinner i Napoli. Denne gongen er historia frå 1990-talet.
Vi møter Giovanna, ei jente som bur saman med mor og far i ein betre bydel i Napoli. Foreldra kjem frå fattigare bydelar, men har teke utdanning og er no i middelklassemiljøet. Og dei tek avstand frå arbeiderklassemiljøet i byen. Etter at Giovanna høyrer at ho er veldig stygg og liknar på tanta si, Vittoria, ønskjer ho å finne ut noko om denne tanta, som ho aldri har møtt. Ho finn fram til tanta, der ho også møter fleire ukjende familiemedlemmar. Den usiviliserte og vulgære familien, slik far hennar beskriv dei, tek godt imot ho. Men tanta viser også ulike sider, da ho har eit farleg temperament. Ho vekslar mellom å være kjærleg og varm, og så verte rasande eller sorgsam. Ein dag får ho eit armbånd frå tanta. Dette vert ein spesiell gjenstand i historia.  

Giovanna vert svært tiltrekt av Roberto, som tante Vittoria kjenner frå kyrkjemiljøet ho går i. Ein veltalande akademikar, som er forlova med tante Vittorias guddatter Giuliana. Kjenslene for han er sterke, og ho både kjenner beundring og begjær. Men han er ikkje fri, så ho må vende seg til andre i søken etter å verte "vaksen". 

Eit sterkt familiedrama der vi følgjer Giovanna gjennom dei første ungdomsåra, der ho søkjer etter identitet og tilhørighet. Ho opplever sorga over at foreldre ikkje er slik ho trudde, at sanning og løgner vekslar. Vi følgjer hennar seksuelle oppvaking, tankar og handlingar.

Måten Ferrante fortel historia på, der vi følgjer hovudpersonen i tankar og kjensler, og der vi er med henne i sterke emosjonelle hendingar, kjenner vi att frå dei andre bøkene hennar tidlegare. Ferrante viser ei stor innsikt i mennesket, ho formidlar på ein truverdig og levande måte. Det er på ein måte ikkje til å unngå at lesaren vert fanga. Ei evne som gjer henne til ein stor forfattar.

Samlaget
2020
399 sider
Oversatt av Kristin Sørsdal
Lånt på biblioteket

Jan Boris Stene: Med døden som følge (Krim)

Jeg har lest de tidligere bøkene til Stene, som handler om radarparet Falkener og Wilberg på begynnelsen av 1900-tallet. Dette er bøker i gammel krimstil, nesten som de første krimbøkene jeg las i min ungdom. Da var det disse forfatterne jeg plukket fram fra fars bokhylle: Stein Riverton, Andre Bjerke(Bernhard Borge) og Stein Ståle

Denne gangen er vi i moderne tid, på kreftklinikken ved St. Olavs Hospital, som er arbeidsplassen til forfatteren. Alvorlig syke pasienter som viser seg å være under bedring, dør plutselig. Alexandra, en iherdig ung kreftlege beordrer obduksjon. Men så forsvinner obduksjonspapirene, og ingenting skjer. Alexandra har mistanke til at noe ikke er som det skal, og forbereder samtale med ledelsen. Men på vei hjem fra vakt, blir hun påkjørt av en bil, og føreren stikker av. Hun blir hardt kvestet og ingen vet hvordan det går med henne.

Samtlige ofre viser seg å tilhøre en studie som skal undersøke virkningen av et spesielt preparat, og resultatet av denne studien er viktig for de som er satt til å gjennomføre den. Det gjelder både økonomisk og prestisjemessig.

Vi følger ulike personer innenfor avdelingen, der arbeidsforholdene kommer for dagen, og ikke minst profesjonskampen som er tilstede på sykehuset. Handlingen er lagt til 2020, så det er ikke til å unngå at coronasituasjonen også kommer fram. En spennende grøsser fra sykehusmiljøet, som gjør at en vil se seg over skuldra og mistenke personalet om en blir innlagt på sykehus.

Communicatio forlag
2020
158 sider
Lånt på biblioteket