lørdag 7. april 2018

Svanhild Amdal Telnes: Om nettene brukar mor dråpeteljar (Dikt)


Dette er ei svært sterk samling dikt.  Ho, som heite Anna, vender attende til heimen, og tenkjer at ho ikkje vil drøyme om kva denne heimen kunne romma. Her har ho vakse opp med ei dominerande og valdeleg mor, ein far som støtta ho og broren, men som vart for veik.  Men faren døyr, og ho har ingen lenger. Broren har også svikta. Sjølv etter at ho treffer ein kjærast og flytter ut, heng minna så sterkt i henne at ho ikkje vil fungera. Ho ser attende på vonde minner, som gjennom eit polaroidkamera
Dette handlar om å leve med traumer etter ein barndom med svik, skam og sorg. Ho lever med minner, og er redd dei har prega ho slik at ho ikkje vert ein god omsorgsperson sjølv.  Men det er von i å flette nye korger, når dei gamle brest. Eg likte denne såre og talande diktsamlinga godt. Forfattaren har fått fram eit bodskap gjennom språklege, sterke bilete. Lenge sidan eg vart så fanga av språk og innhald som eg vart no. Ein flott diktdebut.
Her kunne eg gjeve mange gode smakebitar, men vel disse:  

Om nettene 
brukar mor dråpeteljar
i arbeidet sitt
Ho plasserer
små, salte perler
langs kinnbeina våre
Er det i fjøro ho finn dei?
Mor legg frå seg
dråpeteljaren og
tel timar til daggry.

I Firenze kjøper far
ein mortar av gå granitt.
Han seier:
Denne er til deg
jenta mi.
Han seier: Ein reiskap
du kan knuse minner med.

Idet bror min legg
hendene sine
rundt brysta mine,
spreier oska seg med vinden
og legg seg på fjerne fjell.

Når eg fortel deg om der eg vaks opp, er du med meg tilbake. Du held meg 
hardt i handa, leier meg rundt i helveteshuset, du sit saman med oss ved bordet.

Gjennom de fagre riker på jorden,
går vi til paradis med sang,
og ho trur på det.
Mor trur på paradis,
eg håper helvete finst


Gyldendal
2018
88 sider
Nynorsk
Lese som eBokBib


fredag 6. april 2018

Jarle Sten Olsen: Bare du som passer på (Krim)


En ny krimforfatter er kommet for å bli. Jarle Sten Olsen har skrevet en spennende krim, med handling fra Bø i Telemark. Dette liker jeg godt, for dette er et sted jeg har mange minner fra. I min ungdomstid gikk jeg nemlig på landsgymnaset i Bø. Så her var mye kjent, og mange minner dukket opp underveis. Ikke minst husker jeg politiske diskusjoner med ungdommer fra bygda, blant anna Ingvar Skobba, som er nevnt flere steder i romanen.

Så til boka. Vi møter Tom Moen, som jobber i  NRK-beta, hvor han utvikler droner til TV-produksjon. Han og vennen Ram, tester ut nytt avlyttingsutstyr som de har laget egne versjoner av. Blant anna en drone i lite format. Men under utprøving går det galt, og de havner på sykehus. Nå dukker operasjonsleder for spesialenheten Overvåking av Reaksjonære Grupper, Berit  Veiseth,opp. Hun vil at de to skal dra til Bø for å overvåke tre asylsøkere fra Syria, mistenkt for å være IS-terrorister. Tom drar, under skalkesjulet ferievikar for en journalist fra NRK. 

I Bø møter han Renate Iversen, som han skal vikariere for. Hun introduserer ham for andre folk fra bygda, og kan fortelle at hun holder på med manus til en bok. Her går hun tilbake til hendelser fra krigstida. I Bø lever den siste krigshelten fra motstandsbevegelsen, en 95-åring som ikke er helt klår i hodet lenger. Og her finner vi gruppa Soldiers of Odin, som består av en gjeng høyrevridde menn med nazistiske holdninger. De syriske flyktningene møter negative holdninger fra disse, men også godvilje via Frivillighetsentralen. Sterke motsetninger preger bygdesamfunnet, motsetninger som har bakgrunn fra krigens dager holder fremdeles stand. Da Renate blir funnet drept like etter at Tom har blitt kjent med henne, skjønner vi at her ligger mye og ulmer, og spenningsnivået i boka stiger.  

Rett og slett en krim med et innfløkt plot, god driv og spenning hele turen. Persongalleriet er troverdig og ekte. Boka er velskrevet og engasjerende. Tror vi ser mer fra denne forfatteren.

tine har også lest boka

Format forlag
2018
251 sider
Bokmål
Leseeksemplar 


torsdag 5. april 2018

Lene Lauritsen Kjølner: I de beste sirkler (Krim)


Fra forlaget: Privatdetektiv Olivia Henriksen har fått i oppdrag å løse et helt spesielt mysterium: Hvem lager kornsirkler i åkeren til Erling og Vigdis Svingen? På sin nattlige spaning finner Olivia ikke bare en kornsirkel, men også en død mann. Olivias jobb er å etterforske kornsirkelen, men hun klarer selvsagt ikke å holde seg unna drapssaken. Mannen som ble drept, hadde mange fiender, så Olivia må spane blant lokalpolitikere, miljøvernere, fallskjermhoppere og UFO menigheten i sin jakt på morderen. En spennende krim der bloddrypp er erstattet med boblende Prosecco. 

 Da er privatdetektiv Olivia på farten igjen. Hun er for tida stand-in for venninnen som driver Havnehotellet, sammen med kokken Alfred. Hun er i tillegg leid inn av bonden Erling Svingen for å spane ved en åker, der det har dukket opp noen mystiske kornsirkler. Midt ute i åkeren, i sentrum for kornsirkelen, finner hun et lik, lagt i samme stilling som Leonardo da Vincis vitruiske mann. Olivias nysgjerrighet vekkes, og hun er raskt på sporet i en ny sak igjen. Kjæresten Torstein er bortreist for tida, så ingen kan stoppe henne. Men samarbeidet med førstebetjent Evert Karlsen fungerer godt, så arbeidsfordelingen er grei.
Denne gangen er det et mangfold av karakterer vi møter. Treklemmere, (finnes slike?),UFO-tilhengere, en nysgjerrig og sleip journalist og treningsfantaster. Gode parodier på de fleste, og som vanlig ispedd sarkastiske kommentarer og vittigheter. Denne sjangeren har forfatteren taket på. 
Lene Lauritsen Kjølner er på mange måter den norske Agatha Christie, der mordgåtene oppklares ved finurlige etterforskningsmetoder, og morderen avsløres nærmest på siste side. 

Men dessverre, må innrømme at jeg falt litt ut etter hvert. Klarte ikke å bli helt engasjert. Denne gangen ble det kanskje for mye av det gode. I alle fall likte jeg de tidligere bøkene til Lene mye bedre. Det gjelder også omslagsdesign, som har vært så flott på de første bøkene. Savner de fargerike forsidene!

juritzen
2018
317 sider i ikke korrekturlest leseeksemplar
Bokmål

onsdag 4. april 2018

Monica Flatabø: En sånn jente (Dokumentar om voldtekt)


 Forfatteren har skrevet en bok om voldtekstofrene. Det viser seg at i de fleste tilfellene der voldtekt skjer, kjenner den voldtekte voldtektsmannen. Boka tar i hovedsak for seg tre kjente saker: Hemsedalsaken, der Andrea Voll Voldum ble dopet og båret inn i en campingvogn av tre menn og voldtatt i timesvis. En sak der flere tenåringsjenter i en kommune på Østlandet blir voldtatt av kameratene sine og deretter truet til å holde kjeft, og sist, men ikke minst, den rystende historien om Marthe Stavrum. Hun var samboer med Norges-historiens mest notoriske voldtektsmann, og ble i løpet av det ni måneder lange forholdet daglig mishandlet, straffet og voldtatt.

“Alle er enige om at voldtekt er uakseptabelt. Om politikere, feminister, innvandring og miljøvern er meningene så mange. Folk står frem i avisen og sier at kvinners plass er i hjemmet, eller at alle muslimer må reise hjem. Men ingen står frem og sier at de er for voldtekt. Vi er alle mot voldtekt. Derfor er det vanskelig å forholde seg til at det er et alvorlig samfunnsproblem i Norge. Vi, som er så likestilte og siviliserte. Her hvor både mor og far jobber og tjener penger, betaler regninger og henter barna i barnehagen. Men så, en kveld, hever han plutselig stemmen, smeller neven i bordet, dytter kona si inn i veggen. Tenåringsgutten, som er oppdratt til likestilling, går på fest. Og selv om jenta er for full til å si “ja” eller “nei”, skal det skje noe. Det tas bilder med mobilen, og det er high fives med gutta.”

.Forfatteren har konsentret seg særlig om ungdomsmiljøene på Østlandet. Men ingenting tyder på at det ikke er de samme forhold over hele landet. Hver tiende norske kvinne har blitt voldtatt. I vårt land der vi liker å tenke at vi er likestilt og sivilisert. Jentene føler skam og blir tause. De tør ikke innrømme  at de er ofre for voldtekt.  Guttene slipper dermed unna.  Vi må derfor informere både gutter og jenter om hva voldtekt gjør med en. Og at hva en voldtekt innebærer og også om straffenivået for voldtekt. Allerede i barnehagen må det snakkes om seksuelle grenser og voldtekt, og i skolen bør dette temaet være obligatorisk. Foreslår at denne boka til Monica Flatabø blir pensum.

Jeg siterer fra bloggen til Dreakarlsen, som sjøl er et offer: "Å være åpen om voldtekt er viktig, og det er utrolig viktig å også være åpen om de voldtektene som ikke er overfallvoldtekter. Vi må endre persepsjonen av hva som faktisk er voldtekt, og hvilke menn som voldtar. Det er viktig å få frem hvor skadelig det er, hvor mye det ødelegger, og hvor alvorlig det er. Jeg er så drittlei av at det skyldes på offeret, og jeg er drittlei av at ting bagatelliseres. For å få frem en endring i holdningsproblemet når det kommer til voldtekt, er vi nødt til å få frem alvorligheten i festvoldtekter/vennevoldtekter også – og ikke bare se for oss overfallsmenn i trange bakgater, vold og trusler."

Mange har skrevet bra om denne viktige boka, og konklusjonen er at den er informativ og lærerik. Her får vi belyst voldtektens vesen, hvordan offer og voldtektsmann forholder seg til hverandre og  de psykologiske ettervirkningene som mange ofre lider med i lange tider. Vi leser om holdninger i samfunnet, myter og fordommer. 
En brutal og tøff bok å lese, noe alle likevel bør gjøre. 

Disse har lest boka og blogget om den: dreakarlsenleseogreiselystbokvrimmel.sa-rart, beathe Og sikkert flere også.

Vigmostad Bjørke
2017
276 sider
Bokmål
Lest som eBokBib

tirsdag 3. april 2018

Alice Oseman: Jeg håper noen kan høre meg (Ungdomsroman)


Fra forlaget: Studier, jobb, penger, lykke. Det er det man gjør. Det er formelen. Det vet alle. Det vet jeg. Det eneste Frances noen gang har brydd seg om, er å komme inn på et eliteuniversitet. Ingenting får stå i veien for drømmen om å lykkes. Ikke venner, ikke interesser - og aller minst hennes eg,e mørkehemmeligheter. Da Frances blir venner med Aled, den sjenerte, supersmarte skaperen av Frances' favorittpodcast Universe City, våger hun for første gang å vise mer av hvem hun er. Men også Aled har mye han skjuler, og vennskapet mellom dem er både sterkt og skjørt. Og følgene er katastrofale for dem begge da sannheten om podcasten sprer seg på nettet. For hvem er egentlig Frances hvis hun ikke er den hun har arbeidet så hardt for å være


Her er vi direkte inn i en verden som består av podcast på Youtube, Tumblr og Twitter. En verden der ungdommene kjenner seg hjemme, en verden vi ikke kommer unna i våre dager. Den unge Alice Oseman har skrevet en bok om en tenåringsverden, der hovedpersonen og fortelleren er Frances . Hun er en svært intelligent student, som har et stort mål, å komme inn på Cambridge Universitet. Hun er aldri i tvil om at hun skal klare det. I huset over gata bor Aled, en sjenert og stille gutt. Han går på en annen skole, men Frances vet hvem han er gjennom klassekameraten Daniel. Frances er totalt oppslukt av en podcast-serie på Youtube som heter UniverseCity. Men hun innrømmer ikke dette overfor andre, da dette ikke passer til imaget smarting på skolen. Men etter hvert kjenner hun at den personen som elsker UniverseCity passer bedre inn i selvbildet hennes, og da hun blir kjent med Aled, den smarte skaperen av podcast-serien, kjenner hun at ting faller på plass. 


En godt komponert roman som er et friskt pust fra en ungdomsverden der det svinger mellom oppgløddhet og nedturer, stor tro på eget ego, og total fortvilelse over det samme. Her er flere viktige tema berørt, slik som seksualitet og trygghet i tenårene. Og ikke minst er forholdet til foreldre en del av handlingen. En mor som forstår og oppmuntrer, og en mor som kun trykker ned og ikke skjønner hvilke behov barna har. 


Dette er en troverdig og original historie som handler om vennskap, identitet og søken etter å finne seg sjøl. En ungdomsroman jeg vil tro faller smak fra 14-årsalderen og oppover. Ja gjerne for foreldre og besteforeldre også.


 bokelskerentinelesejenta og beathe har lest og blogget om boka.

Mangshou forlag
2017
476 sider
Oversatt av Tonje Røed
Bokmål
Leseeksemplar

mandag 2. april 2018

Martin Pistorius: Da jeg var usynlig (Biografi)


Fra forlaget: Alle trodde den lille gutten var hjernedød. Men han skjønte alt de sa... I januar 1988 blir 12 år gamle Martin uforklarlig syk. Han slutter å snakke og spise. Han sover konstant og er umulig å få kontakt med. Legene skjønner ikke hva som er galt og mener han lider av en ukjent, degenererende sykdom. Martin blir flyttet til en institusjon for funksjonshemmede barn. Familien innser at gutten de elsker er borte. Tror de. "Da jeg var usynlig" har tatt verden med storm. Boken forteller en hjerteskjærende og gripende historie om en gutt som i 12 lange år er fanget i sin livløse kropp. Ved hjelp av håp og kjærlighet kjemper han seg ut av mørket og tilbake til livet. I denne boken fortelles historien om foreldres motstandskraft, konsekvensene av en feildiagnose, misbruk av grusomme pleiere og den ubegripelige mentale styrken og utholdenheten til Martin. Det er en bok om at det alltid er håp, om at drømmer, kjærlighet og sinnets kraft aldri må undervurderes. Boken om Martins vei tilbake til livet hjelper oss å verdsette vår egen tilværelse og inspirerer til å kjempe for at andre skal få det bedre. En bok du aldri vil glemme.

Dette er en brutal fortelling om en ung mann som var innelåst i egen livløs kropp i 12 år. Ingen trodde han forsto noe, han ble pleiet på et hjem for sterkt funksjonshemmede, der enkelte av pleierene var totalt uten empati og behandlet han mer eller mindre som et dyr. Og til og med utnyttet han seksuelt. Han kjemper en kamp for å få armene til å bevege seg, slik at han kan gi et tegn til foreldrene om at han er der! Han har tre furier i historien sin.  Frustrasjon, Frykt og Ensomhet.
Til slutt er det en pleier som har tro på at han forstår, og det blir satt i gang undersøkelser der bruk av data fører fram til kommunikasjon. Men alt tar tid. Etter hvert klarer han ved hjelp av datastemme å fortelle om sin skjebne, og han får for første gang på mange år mulighet til å kommunisere med andre. 

Forfatteren  viser oss med sin historie hvor mye det betyr å klare noe sjøl, ikke være avhengig av andre.  At vi står opp og kler oss sjøl, finner fram mat og planlegger dagen, tar vi for gitt. For Martin Pistorius var dette noe han måtte kjempe for, år etter år. Han sitter fremdeles i rullestol og  snakker bare via datamaskinen, men han har funnet sin store kjærlighet og klarer seg utenfor institusjonen. En utrolig og fantastisk historie som forteller om håp og kjærlighet, og troen på at det finnes en vei ut av mørket. En bok som jeg ikke glemmer så lett.

Pantagruel
2015
293 sider
Oversatt av Solveig Moen Rusten
Lånt på biblioteket