Gratulerer Helga Flatland!

Gratulerer så mye til Helga Flatland med Amalie Skram-prisen. De tre bøkene i trilogien er noe av det mest gripende jeg har lest, og jeg glemmer de aldri. 
"Reis hvis du kan, bli hvis du må", "Alle vil hjem, ingen vil tilbake" og "Det finnes ingen helhet".

Hun kommer med ny bok i høst, noe jeg gleder meg veldig til!

Ane Bjøru Fjeldsæter: De uberørbare

"I desember 2013 døde en to år gammel gutt i Guinea av en mystisk sykdom. Vi vet at han var et elsket barn, for snart begynte familiemedlemmene hans også å dø.

Ett år senere har nærmere 10 000 mistet livet til Ebola, og dobbelt så mange er smittet i Vest-Afrika. Mens resten av verdenssamfunnet sitter på gjerdet, kjemper en liten gruppe hjelpearbeidere en innbitt og ensom kamp for å begrense sykdommen og gi dem som allerede er smittet en verdig behandling. Det er som å skulle stoppe en flodbølge med en paraply." 

Dette er bakgrunnen for at Ane Bjøru Fjeldsæter, som er psykolog og har vært med Leger uten grenser til Afrika, har skrevet denne boka. En sterk og direkte beretning om menneskene bak ebolaen. Sterke bilder av hvordan sykdommen opptrer i kroppen, hva som skjer med menneskene når de som de er mest glad i dør som fluer rundt en. Redselen for å bli smittet sjøl.

"Ebola er å blø i farger du ikke kan sette navnet på, farger du ønsker du aldri hadde sett. Frykten for ebola gjør at foreldreløse barn settes på dør, mens foreldrenes lik fremdeles  er varme. Frykten for ebola  er det som gjør at begravelsesarbeidere senker en likpose ned i en umerket grav, uten at en eneste nabo, slektning eller venn møter fram for å minnes den døde."

I boka møter vi helsepersonell og mange andre som gjør en innsats for å hjelpe mennesker som blir rammet av den grusomme sykdommen. Forfatteren skriver om de faktiske forhold som Leger uten grenser arbeider under, om kampen mot en forferdelig sykdom, om hjelpeløsheten som noen ganger overtar. Men samtidig klarer hun å vise oss menneskene, både de som er direkte berørt av ebola, og de som står dem nære. Hun forteller med sterk empati om faren som kommer med sønnen, etter at mor er død, om de små barna som overtar ansvaret for den lille to-åringen som har mistet alle, om den afrikanske legen som forandrer personlighet når hun sjøl blir syk. Og om mange andre. Disse menneskene gjør boka til noe av det sterkeste jeg har lest. Dette er en thriller som overgår det meste. Dette skjer i dag! Heldigvis er epidemien på retur, men ingen kan være sikker på om noe lignende kan dukke opp igjen.

En bok som kvalifiserer for bokbloggerprisen 2015.

Cappelen Damm
2015
220 sider
Bokmål

Jo Nesbø: Mere blod

I den nye krimromanen til Nesbø møter vi en mann som kaller seg Ulf, som har stukket av fra uoppgjorte saker i narkotikamiljøet i hovedstaden. Det eneste han har med seg er en stor sum penger. Tilfeldigheter fører han til et lite sted i Finnmark. Med hjelp fra en kvinne, Lea, og sønnen Knut, finner han en koie inne på vidda, der han slår seg ned. Han kjøper brennevin fra samen Mattis, og prøver å tenke over hva han vil med livet. Befolkningen, som er læstadianere, er skeptiske på den fremmede, og skepsisen er gjensidig, da Ulf er livredd for at noen skal gjøre kjent at han er der, slik at forfølgerne vil finne han. 

Dette var, likedan som Blod på snø, en annerledes Nesbø. Jeg liker den nye, modne stilen, nesten fri for brutale, rå og grusomme scener. Her kommer det lette, lekende og blomstrende språket til sin rett. Og her er det ikke fritt for humor! Grotesk humor! Ulf må gjemme seg for forfølgerne, og finner ingen annen råd enn å krype inn i en skutt reinsbukk. 

"Selv om det var en svær bukk og en god del av innmaten var ute, var det dårlig plass. Jeg måtte helt inn. Og jeg måtte lukke etter meg. Jeg var klissvåt av diverse væsker, likevel var det varmt der inne. Gassene, frigitt energi fra forråtnelsen og den samla varmen av masse smådyr i aktivitet, slik det er jevnt varmt inni ei maurtue"

Tror jeg slutter der, dette må du lese sjøl! Boka er på bare litt over 200 sider, noe jeg syns er et sympatisk trekk! Alt for mange skriver kolosser som med stor

fordel kunne vært komprimert!

Aschehoug

2015

235 sider

Bokmål

Paula Hawkins: Piken på toget

"Piken" er den godt voksne Rachel, som drikker alt for mye, bor hos en venninne og har aldri klart å komme over tapet av Tom, sin eksmann. Hun har et ganske miserabelt liv. Hun tar toget til byen hver dag, for å skjule at hun er arbeidsløs. Toget stopper hver dag for rødt lys ved husrekkene ikke langt fra der hun bor, og Rachel har god utsikt til det som skjer i de ulike hjemmene. Blant anna ser hun inn i livet til et par hun fantaserer om som et lykkelig ektepar og kaller de Jason og Jess. En dag oppdager Rachel at Jess har et forhold på si. 

Da det viser seg at "Jess" like etterpå forsvinner fra hjemmet sitt, og det blir en politisak, trekker Rachel sine slutninger. Kvinnen heter Megan, ikke Jess, og hun er gift med Scott. Rachel blander seg inn i politiets arbeid, og blir mistenkt for å noe med saken å gjøre. Den tredje kvinnen som får betydning  boka er Anna, kvinnen som nå er gift med Tom. Hun liker ikke at ustabile Rachel dukker opp i nabolaget med jevne mellomrom. 

Disse tre kvinnene får en fortellerstemme i romanen, og de utfyller hverandre. Historien blir drevet framover via de tre, sjøl om at det er Rachel som er hovedpersonen. 
Det ligger hele tiden en mørk undertone i historien, og det er vanskelig å trekke slutninger om hva som har skjedd, ikke minst på grunn av de ulike synspunktene fra de tre damene som forteller. 

Jeg må innrømme at jeg hadde store forventninger til boka, etter sammenligning med Gone girl og Flink pike. Men jeg ble litt skuffet, særlig i første del av boka. Her ble det rett og slett kjedelig. Men ikke verre enn at jeg ikke klarte å løsrive meg etter hvert, og måtte få med meg spenningen opp mot hvem som myrdet Megan. En liten overraskelse, kanskje?

Bazar forlag
2015
Oversatt av Bente Rannveig Hansen
Bokmål
Lest på I-phone som eBokBib.

Maren Uthaug: Sånn ble det

Dette er en roman som tar for seg en flik av samenes historie, men er også roman om ulike kulturer og om ovetro.
Norske Knut gifter sg med samejenta Rittha, men etter en lykkelig start, er det lite kjærlighet mellom de to, og han reiser til Danmark, sammen med Grethe. Han tar med seg datteren Risten, med morens tillatelse. Hennes nye "mor" gir henne navnet Kirsten, og forholdet mellom de to bli aldri bra. Risten er full av overtro, noe hennes bestemor, Ahkku, innprentet henne. Nordlyset er farlig, de underjordiske likeså. Skepsis mot alle nye mennesker ligger der, inntil hun får sjekket om at det ikke er en hale der.

I Danmark blir hun fratatt all forbindelse med sameverdenen, og får ikke kontakte sin samiske mor. Faren trekker seg mer og mer bort, og den lille jenta blir overlatt til sine mørke tanker og overtro. Hun har lært at sølv kan holde de underjordiske unna, og da Grehe fjener en sølvring fra senga hennes, er det slutt på søvnen. Bestevennen Niels, en vietnamesisk båtflyktning som bor i huset, er den eneste hun tør å betro seg til. Begge har opplevd å bli revet opp fra sine røtter, og må på en måte klare seg sjøl.
.
Uthaug, som opprinnelig er fra Finnmark og bor i Danmark,  skriver røft om både handlinger og drifter hos sine personer. Her legges det ikke skjul på noe. Det er egentlig en trist historie som vokser fram. Vi hører om den sterke tiltroen til Læstadius, som var prest i Finnmark, for samer og kvener på midten av 1800-tallet. Han var en streng og manende person, og mange samer fulgte han. Og sammen med overtroen ble det mange regler å forholde seg til for et barn. Historien om Risten og Rittha  og bakgrunnen for at faren fikk ta med seg Risten da han forlot Finnmark, er både gripende og trist.

Med en del humor, om enn mørk, innimellom, er dette en bok som er verdt å lese. Den er både velskrevet og gjennomtenkt. Anbefales.

Bastion forlag
2014
223 sider
Oversatt av Eivind Lilleskjæret
Bokmål

Sara Gruen: Ved vannkanten

Forfatteren av "Vann til elefantene" og "Apehuset", har skrevet denne romanen fra miljøet ved Inverness og leting etter sjøuhyret i Loch Ness.
Den unge Maddie Hyde, ektemannen Ellis og deres beste venn Hank reiser fra sosietetslivet i Philadelphia til det skotske høylandet. Maddie, som nærmest er tvunget til å bli med, har ingen håp eller forventninger om at mennene kan finne uhyret, noe de har satt seg som mål for å kunne opprette et tillitsforhold overfor familien. Det er krig, og både Ellis og Hank har unnsloppet soldattilværelsen av ulike diffuse grunner. Livet i den lille landsbyen, hvor lokalbefolkningen tydelig viser sin skepsis overfor de bortkjemte amerikanerne, blir ikke lett for Maddie. Men med god hjelp av hyggelige mennesker finner hun seg etter hvert til rette.
De to mennenes frenetiske søken etter å lykkes med å lage store overskrifter om sjøormen, får derimot en tragisk endelikt.

En roman som omhandler krig, kjærlighet og sjalusi. Her møter vi ufordragelige pappagutter og kvinner og menn som kjemper for tilværelsen i et krigspreget land. Mange spennende episoder gjør boka lett å lese, men når siste side er lest er boka glemt. Med andre ord en grei underholdningsroman. Jeg har lest to slike bøker på rappen nå, så nå blir det krim neste!

Bazar forlag
2015
362 sider
Oversatt av Hedda Vormeland
Bokmål

Kathleen Tessaro: Debutanten

Cate, en ung kvinne med en trøblete fortid, vender hjem til England for å bo hos sin tante. Her skal hun hjelpe til med taksering av innbo i et stort herskapshus. Dette skal hun gjøre sammen med Jack, som arbeider i tantens firma. 

Herregården, Endsleigh, var hjemmet til søstrene Blythe. og Irene, den eldste, bodde der til hun nylig døde. Den andre søsteren, Diana Baby Blythe, var kjent for sin skjønnhet, og var kjent som en av de mest berømte debutanter i datidens overklasse. Senere forsvant hun, og ingen visste hvor hun ble av.  

 

Cate finner en skoeske med blant anna et par dansesko og et vakkert armbånd mens hun er i huset. Dette gjør henne nysgjerrig, og hun vil forsøke å finne ut hvem som eide dem. I  romanen veksler det mellom nåtid og fortid. Brevveksling mellom søstrene og brev fra Baby til en ukjent kjæreste, blir bindeleddet mellom historiene. 

 

Dette er en typisk "koseroman", uten anna innhold enn å underholde. Jeg las den med glede, da den var enkel og grei og akkurat nå var det en slik bok som passet inn, som overgang fra en herlig ferieuke til den vanlige hverdagen igjen. En bok som jeg var ferdig med når siste side var lest.

 

Silke forlag

2015

368 sider

Oversatt av Eva Ulven

Bokmål

En smakebit på søndag

Da er Mari igang etter ferien, og vi kan delta på En smakebit på søndag. Vi velger en smakebit fra en bok vi har lest, leser eller skal lese. Fint tiltak, da vi får mange tips om bøker i ulike sjangere

Da er jeg på plass hjemme, og kan delta med en smakebit i dag.Valget faller på en bok jeg har tenkt å lese om igjen snart. En bok jeg las for mange år siden. Mange av bøkene jeg las som ung får en utvidet betydning når jeg leser dem nå, med lang livserfaring bak meg.

 Boka er "Ved neste nymåne" av Torborg Nedreaas. Dette er en fortsettelse etter bøkene "Trylleglasset" og "Musikk fra en blå brønn", og handler om Herdis. Hun er nå i puberteten, en ung jente med våknende bevissthet og opprørstrang overfor det de voksne står for. Smakebiten er fra  første side. Herdis reflekterer over sorg og lykke.:

"Nye sorter ugreie og sorger. Men. Men! Når sorgene var over. Det, altså, måtte være noe i retning av det ble kalt lykke. Merkverdig altså! - For å kunne kjenne lykke... må man ha vært fryktelig bedrøvet og redd og aldeles fortvilt."

I løpet av høsten har jeg planlagt å lese flere bøker av de gode "gamle" norsk forfatterne. God helg!